Pelletert frass i 2 kg pakninger.

200 kr/sekk

Minimum 20 sekker pr. bestilling. 

Ta kontakt med oss i ReSourcer for pris på levering. 




Invertapro

Frass i 2 kg pakninger.

Biokull i storsekk levert fra Rudshøgda. 

Pris etter avtale

Opplandske Bioenergi

Biokull i storsekk

Pigmentert ull klasse c2s kommer i en blanding av farger/pigmenter og har både korte og lange fibre. Tilgjengelig hele året, total volum cirka 500 t / år. 

Pris etter avtale. Resourcer handterer konkrete bestillinger. 

Ta kontakt med Norilia direkte for å diskutere samarbeidsmuligheter for nye foredlingsmetoder.

Norilia

Ull klasse c2s

Edelmark tilbyr nøkkelferdige komposteringsløsninger til biogassanlegg.

Resourcer formidler kontakt.

Edelmark AS

Nøkkelferdige komposteringsløsninger til biogassanlegg. 

Vermikompostering

Proteinmel fra fjørfe-råstoff som har gjennomgått enzymatisk hydrolyse. Inneholder ca 60% protein.

Proteinmel

Store volum selges i storsekk eller annen forpakning på forespørsel.

Pulverisert eggeskall

Siste nytt

Noen bedrifter i nettverket vårt

Vi utvikler verktøy for bioøkonomien

Nysgjerrig på våre tjenester

Hvert år genereres omkring 2,5 millioner tonn høyverdig biologisk restråstoff i Norge. Disse restråstoffene har lav utnyttelsesgrad i dag, og utgjør samtidig en enorm mulighet for økt verdiskaping og redusert miljøbelastning. 



Nå starter den biosirkulære revolusjonen

Akvaplan Niva

Sulapac

NoMy

Mycela

Tine

BioSirk

Norsk Karbonlagring

Norwegian Te:Textile

Caroline Wangen kommer fra en mastergrad i bioøkonomi ved NMBU og startet hos oss i august. Men vi har allerede kjent henne en stund. Hun var intern hos oss i fjor høst og vi hadde faglig sparring mens hun skrev masteroppgave om slam fra havbruk nå i vår. Hun har blitt kastet inn i det daglige arbeidet med utviklingsprosjekter i bioøkonomien og ikke minst i utvikling av tjenestene ReSourcer bygger.


Med en bachelorgrad i økologi og naturforvaltning som fundament er naturforståelsen på plass. Studiet vakte en nysgjerrighet for balansegangen mellom menneskenes behov og naturens tålegrense.


Fra sitt ståsted som økolog vokste det frem et ønske om å begrense den massive utvinningen fra naturen, basert på en forståelse av de globale økosystemene. Samtidig anerkjenner hun det faktum at menneskets behov i stor dekkes. Men i møte med det voldsomme ressursforbruket vi har i dag, stiller Caroline seg spørsmålet: Hvordan kan vi skape nye biosirkulære løsninger der ressurser som allerede er i omløp brukes på nytt?


Med dette som utgangspunkt gjennomførte hun en mastergrad i bioøkonomi med et masteroppgaveprosjekt som dykket ned i hvordan fiskeslam fra havbruksnæringen kan snues om fra et stort forurensningsproblem til en grønn industriell mulighet. Masteroppgaven tar utgangspunkt i fiskeslam, men målet var likevel å kartlegge barrierer og muligheter som kunne videreføres også til andre typer restråstoff i andre næringer.

Fiskeslam er selve symbolet på dagens sløsing med verdifulle næringsstoffer - en skattekiste som kan gi verdi til folk, natur og økonomi i et mer fremtidsrettet sirkulært paradigme. Et slikt paradigme kommer imidlertid ikke av seg selv, men krever at vi utvikler nye løsninger og nye samarbeid langs hele verdikjeden. Uklarheter og manglende tillit er noe vi ikke har råd til hvis bærekraftsmålene skal nås. Det hindrer fremgang. Det er derfor et presserende behov for å dele kunnskap og skape løsninger der alle drar i samme retning. For at fiskeslam skal bli mer attraktivt å investere i fremover, er det viktig å styrke datagrunnlaget som beskriver slammets innhold, egenskaper og utnyttelsespotensial. Det synliggjør verdien og åpner opp markedet for næringsstoffene i slammet. Masteroppgaven til Caroline understreker dessuten at det haster med å forbedre informasjonsflyten i verdikjedene, og foreslår en plattform for å øke kunnskapsspredningen og tilliten til fiskeslam som råstoff i nye prosesser.

I et helhetlig perspektiv bør målet være å forsyne hele menneskehetens behov med nødvendig næring og produkter fra biosfæren, med et så lite økologisk fotavtrykk som mulig. Det krever at ressursene brukes der de har størst nytteeffekt. Det vil si at de brukes der deres innhold og egenskaper har størst verdi, samtidig som miljøbelastningen er lavest mulig.

Caroline forteller deg gjerne mer om funnene i masteroppgaven og hva hun jobber med i ReSourcer. Hun kan nås på caroline@resourcer.bio og hele masteroppgaven kan du lese 

Håvard Hansgård 

Caroline er vår nye fagrådgiver

Ingen vil kjøpe noe de ikke vet hva er. Samtidig er dokumentasjonen i markedet for bioressurser generelt svak, og varierer i format og omfang mellom bedrifter, produksjonsformer og verdikjeder. For å få fart på markedet utvikler vi nå et dokumentasjonsrammeverk med arbeidstittel ReSource ID. Mer informasjon om denne tjenesten kommer i tiden fremover. 

Mange kan sikkert si seg enig i at dokumentasjon er viktig, men spørsmålet er   hva det kan bidra med, både for markedet som helhet og for den enkelt bedrift. Det har vi latt ChatGPT svare på. Vi stilte spørsmålet: 

"How can better documentation of resources and side-streams stimulate the market for residual materials in the bioeconomy?"

Better documentation of resources and side-streams can stimulate the market for residual materials in the bioeconomy by:

Increasing transparency: By providing accurate and detailed information about the origin, quality, and composition of residual materials, stakeholders in the bioeconomy can have a better understanding of the potential value and uses of these materials. This can help to build trust and confidence in the market for residual materials.

Facilitating traceability: By tracking the movement of residual materials through the supply chain, a documentation framework can help to ensure compliance with regulations and promote sustainable sourcing. This can help to increase the demand for residual materials from companies that want to demonstrate their commitment to sustainability.

Improving efficiency: By providing a detailed understanding of the composition and quality of residual materials, a documentation framework can help to match supply and demand more effectively. This can help to reduce waste and increase the utilization of residual materials in the bioeconomy.

Enabling new business models: By providing accurate information about the residual materials, a documentation framework can help to identify new applications and uses for these materials. This can create new business opportunities and stimulate innovation in the bioeconomy.

Attracting new investors: By providing detailed and transparent information about the origin and movement of residual materials, a documentation framework can attract new investors to the bioeconomy by demonstrating the potential of residual materials in the market.

Enhancing the ability to measure impact: By providing detailed information about the flow and use of residual materials, a documentation framework can help to monitor the environmental and social impact of the bioeconomy. This can help to identify opportunities for improvement and promote sustainable development.

It's important to note that a documentation framework alone is not enough to stimulate the market for residual materials in the bioeconomy, it should be accompanied by other measures such as regulations, incentives, and education to increase the demand and use of residual materials.

Om din bedrift ønsker å starte arbeidet med å realisere noen av disse effektene er det bare å ta kontakt med oss på: havard@resourcer.bio.

ChatGPT har tro på vår nye løsning

Hun har beina plantet i landbruksjord, med et hode som søker svar på store systemutfordringer. Industridesigneren Kirsti Strømstad er oppvokst på småbruk i Sør-Odal, en times kjøring øst for Oslo. Karrieren etter NTNU-utdannelsen har hun brukt til å jakte på bærekraftige og regenerative forretningsmodeller. I rollen som strategisk designer i Æra har hun fått bryne seg på flokeløsning, prosesser der bedrifter samarbeider om å løse komplekse samfunnsutfordringer, blant annet knyttet til havplast og bygningsavfall. Nå blir hun en del av Resourcer-teamet.

– Jeg opplever Resourcer som et selskap som tar tak i en viktig systemfeil. Skal vi få fart på sirkulære verdikjeder må vi etablere et felles språk og skape et kunnskapsgrunnlag som viser verdiene i råstoffene. Gjennom å skalere bioøkonomien på riktig måte kan vi bidra til å erstatte fossile og ikke-nedbrytbare råstoffer, sier Strømstad. 

35-åringen har erfaring fra strategiarbeid i etablerte selskaper, blant annet flere av de store virksomhetene i den norske bionæringene. Og hun tror nøkkelen til endring er å endre samhandlingen mellom bedrifter. 

– Aktørene må finne hverandre, og skape produksjonssystemer på tvers av etablerte verdikjeder. For at dette skal skje, trenger vi en digital markedsplass og et bedriftsnettverk som skaper disse nye forbindelsene, sier Strømstad. 

I sin nye rolle i Resourcer er målet å videreutvikle 

 av aktører. Hun vil også gå inn i konkrete virksomheter som rådgiver for å realisere muligheter knyttet til sirkularitet og ressursutnyttelse. Kirsti vil bli en viktig del av produktteamet, som for tiden utvikler det biosirkulære markedssystemet og tilhørende digitale støttetjenester.

– Mange selskaper har en blindsone når det gjelder restråstoff. Det som befinner seg utenfor primærproduktet og de etablerte inntektsstrømmene er  i liten grad et tema på styremøter og ledersamlinger. Men i avfallsstatistikken finnnes det råstoffer som potensielt kan skape store verdier om man ser på behovene lengre nedover i verdikjeden, sier hun.

Som fagperson befinner Kirsti seg i skjæringsfeltet mellom det kreative og det tekniske, men hun foretrekker rollen som prosessleder foran rollen som ekspert. Hun går inn i virksomheter med stor ydmykhet og nysgjerrighet. 

– Min jobb har ofte vært å sette ting i system, og jeg har stor tro på medvirkning. Det er masse kompetanse i alle organisasjoner. Jeg er opptatt av å finne ut hva virksomheter og folk er gode til, hva de brenner for. Skal vi lage lønnsomme og mer bærekraftige forretningsmodeller må vi ta utgangspunktet i kjernekompetansen, sier 35-åringen. 

Hun er overbevist om at Norge, som er ledende på tillit og teknologi kan komme opp med modeller som viser vei for resten av verden.

– Gjennom nettverket og teknologiverktøyene vi skal utvikle i Resourcer er målet å gjøre det enkelt å bli en del av sirkulære verdikjeder. Det finnes allerede etterspørsel, men den må synliggjøres. Samtidig er ny teknologi, spennende bioprosesser og  regulatoriske reformer i ferd med å endre bildet. Målet kan ikke lenger være å forurense litt mindre, eller nå opp til minimumskravene. Skal Norge vise vei må vi utvikle regenerative produksjonsmodeller, vi må tilfører mer enn vi tar. Dette krever mulighetsutvikling og samarbeid på verdikjedenivå. 

Anders Waage Nilsen

Fra flokeløser til sirkelskaper

Lag datablad hos ReSourcer og finn relevante kjøpere til dine bioressurser og restråstoffer