Pelletert frass i 2 kg pakninger.

200 kr/sekk

Minimum 20 sekker pr. bestilling. 

Ta kontakt med oss i ReSourcer for pris på levering. 




Invertapro

Frass i 2 kg pakninger.

Biokull i storsekk levert fra Rudshøgda. 

Pris etter avtale

Opplandske Bioenergi

Biokull i storsekk

Pigmentert ull klasse c2s kommer i en blanding av farger/pigmenter og har både korte og lange fibre. Tilgjengelig hele året, total volum cirka 500 t / år. 

Pris etter avtale. Resourcer handterer konkrete bestillinger. 

Ta kontakt med Norilia direkte for å diskutere samarbeidsmuligheter for nye foredlingsmetoder.

Norilia

Ull klasse c2s

Edelmark tilbyr nøkkelferdige komposteringsløsninger til biogassanlegg.

Resourcer formidler kontakt.

Edelmark AS

Nøkkelferdige komposteringsløsninger til biogassanlegg. 

Vermikompostering

Proteinmel fra fjørfe-råstoff som har gjennomgått enzymatisk hydrolyse. Inneholder ca 60% protein.

Proteinmel

Store volum selges i storsekk eller annen forpakning på forespørsel.

Pulverisert eggeskall

Approximately 20% of the food waste generated per person in Norway is spent coffee grounds. This is a resource with around 10-15% oils and valuable nutrients that can be used for a number of purposes - everything from growing oyster mushrooms to oils, soaps, biomaterials and soil improvement. Coffee grounds are rich in plant nutrients and are a suitable growing medium due to their structure. Increasingly, coffee grounds can be separated from food waste in a clean and fresh state. Cafes, coffee shops and office buildings are sources of this resource, but it requires collection and good logistics to avoid mold spores.

Omtrent 20% av matavfallet som genereres pr. person i Norge er kaffegrut. Dette er en ressurs med rundt 10-15% oljer og verdifulle næringsstoffer som kan brukes til en rekke formål - alt fra dyrking av østerssopp til oljer, såper, biomaterialer og jordforbedring. Kaffegrut er rikt på plantenæring og er et egnet vekstmedium på grunn av sin struktur. I økende grad kan kaffegrut skilles fra matavfall i ren og fersk tilstand. Kaféer, kaffebarer og kontorbygg er kilder til denne ressursen, men det stiller krav til innsamling og logistikk dersom man vil unngå muggsporer.

Kaffegrut er et svært anvendelig råstoff som potensielt kan benyttes til en rekke formål.

Kaffegrut

Bli med på reisen mot en lønnsom og ressurseffektiv bioøkonomi der verdifulle ressurser utnyttes til det fulle. Akkurat nå består ReSourcer av:

Økosystemet vokser

Siste nytt

Varer og tjenester fra registrerte bedrifter

Noen bedrifter i nettverket vårt

Dagens bioressurs

Vi skaper en markedsplass for bioøkonomien

Vil du bli en del av bioøkonomien?

Hvert år genereres omkring 2,5 millioner tonn høyverdig biologisk restråstoff i Norge. Disse restråstoffene har lav utnyttelsesgrad i dag, og utgjør samtidig en enorm mulighet for økt verdiskaping og redusert miljøbelastning. 


Våren 2023 lanserer vi vår nye tjeneste og vil oppdatere nettsiden om ikke lenge. 


Nå starter den biosirkulære revolusjonen

Norwegian Energy

Akvaplan Niva

Sulapac

Mycela

Norrmeier

Tine

BARK Trefelling

BioSirk

Retura

Norsk Karbonlagring

Rethink Food

Voss Biopark

Solaris Community

Ingen vil kjøpe noe de ikke vet hva er. Samtidig er dokumentasjonen i markedet for bioressurser generelt svak, og varierer i format og omfang mellom bedrifter, produksjonsformer og verdikjeder. For å få fart på markedet utvikler vi nå et dokumentasjonsrammeverk med arbeidstittel ReSource ID. Mer informasjon om denne tjenesten kommer i tiden fremover. 

Mange kan sikkert si seg enig i at dokumentasjon er viktig, men spørsmålet er   hva det kan bidra med, både for markedet som helhet og for den enkelt bedrift. Det har vi latt ChatGPT svare på. Vi stilte spørsmålet: 

"How can better documentation of resources and side-streams stimulate the market for residual materials in the bioeconomy?"

Better documentation of resources and side-streams can stimulate the market for residual materials in the bioeconomy by:

Increasing transparency: By providing accurate and detailed information about the origin, quality, and composition of residual materials, stakeholders in the bioeconomy can have a better understanding of the potential value and uses of these materials. This can help to build trust and confidence in the market for residual materials.

Facilitating traceability: By tracking the movement of residual materials through the supply chain, a documentation framework can help to ensure compliance with regulations and promote sustainable sourcing. This can help to increase the demand for residual materials from companies that want to demonstrate their commitment to sustainability.

Improving efficiency: By providing a detailed understanding of the composition and quality of residual materials, a documentation framework can help to match supply and demand more effectively. This can help to reduce waste and increase the utilization of residual materials in the bioeconomy.

Enabling new business models: By providing accurate information about the residual materials, a documentation framework can help to identify new applications and uses for these materials. This can create new business opportunities and stimulate innovation in the bioeconomy.

Attracting new investors: By providing detailed and transparent information about the origin and movement of residual materials, a documentation framework can attract new investors to the bioeconomy by demonstrating the potential of residual materials in the market.

Enhancing the ability to measure impact: By providing detailed information about the flow and use of residual materials, a documentation framework can help to monitor the environmental and social impact of the bioeconomy. This can help to identify opportunities for improvement and promote sustainable development.

It's important to note that a documentation framework alone is not enough to stimulate the market for residual materials in the bioeconomy, it should be accompanied by other measures such as regulations, incentives, and education to increase the demand and use of residual materials.

Om din bedrift ønsker å starte arbeidet med å realisere noen av disse effektene er det bare å ta kontakt med oss på: havard@resourcer.bio.

Håvard Hansgård 

ChatGPT har tro på vår nye løsning

Hun har beina plantet i landbruksjord, med et hode som søker svar på store systemutfordringer. Industridesigneren Kirsti Strømstad er oppvokst på småbruk i Sør-Odal, en times kjøring øst for Oslo. Karrieren etter NTNU-utdannelsen har hun brukt til å jakte på bærekraftige og regenerative forretningsmodeller. I rollen som strategisk designer i Æra har hun fått bryne seg på flokeløsning, prosesser der bedrifter samarbeider om å løse komplekse samfunnsutfordringer, blant annet knyttet til havplast og bygningsavfall. Nå blir hun en del av Resourcer-teamet.

– Jeg opplever Resourcer som et selskap som tar tak i en viktig systemfeil. Skal vi få fart på sirkulære verdikjeder må vi etablere et felles språk og skape et kunnskapsgrunnlag som viser verdiene i råstoffene. Gjennom å skalere bioøkonomien på riktig måte kan vi bidra til å erstatte fossile og ikke-nedbrytbare råstoffer, sier Strømstad. 

35-åringen har erfaring fra strategiarbeid i etablerte selskaper, blant annet flere av de store virksomhetene i den norske bionæringene. Og hun tror nøkkelen til endring er å endre samhandlingen mellom bedrifter. 

– Aktørene må finne hverandre, og skape produksjonssystemer på tvers av etablerte verdikjeder. For at dette skal skje, trenger vi en digital markedsplass og et bedriftsnettverk som skaper disse nye forbindelsene, sier Strømstad. 

I sin nye rolle i Resourcer er målet å videreutvikle 

 av aktører. Hun vil også gå inn i konkrete virksomheter som rådgiver for å realisere muligheter knyttet til sirkularitet og ressursutnyttelse. Kirsti vil bli en viktig del av produktteamet, som for tiden utvikler det biosirkulære markedssystemet og tilhørende digitale støttetjenester.

– Mange selskaper har en blindsone når det gjelder restråstoff. Det som befinner seg utenfor primærproduktet og de etablerte inntektsstrømmene er  i liten grad et tema på styremøter og ledersamlinger. Men i avfallsstatistikken finnnes det råstoffer som potensielt kan skape store verdier om man ser på behovene lengre nedover i verdikjeden, sier hun.

Som fagperson befinner Kirsti seg i skjæringsfeltet mellom det kreative og det tekniske, men hun foretrekker rollen som prosessleder foran rollen som ekspert. Hun går inn i virksomheter med stor ydmykhet og nysgjerrighet. 

– Min jobb har ofte vært å sette ting i system, og jeg har stor tro på medvirkning. Det er masse kompetanse i alle organisasjoner. Jeg er opptatt av å finne ut hva virksomheter og folk er gode til, hva de brenner for. Skal vi lage lønnsomme og mer bærekraftige forretningsmodeller må vi ta utgangspunktet i kjernekompetansen, sier 35-åringen. 

Hun er overbevist om at Norge, som er ledende på tillit og teknologi kan komme opp med modeller som viser vei for resten av verden.

– Gjennom nettverket og teknologiverktøyene vi skal utvikle i Resourcer er målet å gjøre det enkelt å bli en del av sirkulære verdikjeder. Det finnes allerede etterspørsel, men den må synliggjøres. Samtidig er ny teknologi, spennende bioprosesser og  regulatoriske reformer i ferd med å endre bildet. Målet kan ikke lenger være å forurense litt mindre, eller nå opp til minimumskravene. Skal Norge vise vei må vi utvikle regenerative produksjonsmodeller, vi må tilfører mer enn vi tar. Dette krever mulighetsutvikling og samarbeid på verdikjedenivå. 

Anders Waage Nilsen

Fra flokeløser til sirkelskaper

Dette er blant spørsmålene som utredes i prosjektet BioDigSirk, som er igangsatt av tre departement - koordinert av Brønnøysundregistrene. Som en del av dette arbeidet har vi dykket inn i biosirkulariteten. Skal vi endre noe til det bedre kreves måling. Men hvordan måler man biosirkularitet? 

Utfordringen knyttet til bioøkonomi er at materialene er naturlige. De inngår i naturens eget produksjonssystem, de er nedbrytbare – og går dermed tilbake til kretsløpet uansett hva vi mennesker gjør med dem. Den fremvoksende biosirkulære industrien er å regne som en foredlingsindustri, et nytt lag av målrettet industriell verdiskaping på toppen av de tradisjonelle primærnæringene. 

De siste årene har en lang rekke nye og innovative prosesser og teknologier kommet til, og flere av dem er i ferd å kommersialiseres og skaleres opp. Vi kan  oppsirkulere langt flere fraksjoner enn tidligere. Proteiner, karbohydrater, fettstoffene, fibrene og andre bestanddeler som tidligere ble avfall kan benyttes til ny produksjon. Nye metoder som algeproduksjon, insektproduksjon og nedbryting via enzymer kan verdiøke råstoffer som i dag i stor grad går til biogass og kompost, eller i verste fall forurensing. Slik skaper vi en mer direkte linje tilbake til fôr, mat og materialproduksjon – uten å gå omveien via nedbryting, jord og nydyrking.

Disse sekundære råstoffene vil i mange produkter kunne erstatte jomfruelige råstoffer. Det kan ha betydelige ringvirkninger. Et eksempel på Vestlandet er matavfall fra Bergen, som benyttes som for i en av landets ledende insektfabrikker. Dette er en svært effektiv produksjon av proteiner, sluttproduktet er et mel kan brukes som fôr i havbruksnæringen. Disse proteinene kan bidra til å redusere importen av nydyrket korn og soya. 


, som bidrar til lavere klimautslipp og mindre rovdrift på naturen. Miljøeffekten kan ikke dokumenteres før vi får satt et tall for fotavtrykket – både på det råstoffet som blir erstattet og det nye oppsirkulerte råstoffet. 

Tradisjonelt har det vært vanskelig å gjøre slike beregninger, men heldigvis jobbes det nå frem ulike standarder knyttet til nettopp 

. I hele EU-området blir det de neste årene langt strengere krav til miljødokumentasjon og livssyklusanalyser. Dersom produsenter utsteder fotavtrykkberegninger både på sitt primærprodukt og på restråstoffene som skal benyttes lengre nede i verdikjeden, blir det mulig å sy sammen ganske gode analyser. Denne overføringen av kunnskap mellom bedrifter krever langt bedre data enn vi har i dag, felles standarder og en digital infrastruktur,

Mye av det som i dag regnes som avfall er råstoffer som inneholder verdifulle bestanddeler som med kjent teknologi kan oppsirkuleres. Et viktig måltall på sirkularitet er derfor 

 av overskuddsmaterialet i ulike typer produksjon. Dette måltallet sier noe om forholdstallet mellom de restråstoffenene som blir innsatsfaktorer i ny produksjon og det som blir til avfall. Gjennom sluttbehandling, som forbrenning, forurensing eller deponering, er molekylene per definisjon ute av verdiskapningsloopen. Å redusere mengden avfall, og øke mengden restråstoffer som dyttes inn i en eller annen foredlingsprosess bidrar til sirkularitet.

Ressursene må løftes oppover i pyramiden

Det er ikke likegyldig hvilket raffineri et råstoff ender opp i. I bioøkonomien finnes en egen pyramide, som rangerer verdiskapingspotensiale og samfunnsverdi av ulike typer oppsirkulering. Det såkalte “food first”-prinsippet sier at alt det som kan gå tilbake til mat, skal bli mat. Enkelte råvaretyper inneholder ting som er attraktive for farmasøytisk industri, som ofte kan være villig til å betale mye for råstoffer av høy kvalitet. Lengre nede i pyramiden finnes omdanning til biomaterialer – her er fibre og biokjemiske egenskaper det sentrale. Du finner også gjødsel og jordforbedring, produksjon av biodrivstoff og produksjon av biogass. Her er det energien som er bundet opp i råstoffet man henter ut. 



For å sikre en felles rammeverk både myndigheter og industri kan legge til grunn foreslår vi en pyramide som kombinerer spesifikke anvendelseskategorier i kombinasjon med et “trafikklys-system”. 

Når man skal vurdere sirkulariteten er også 

 en viktig faktor. Å bruke ressurser direkte til mat eller fôr tilsier høy utnyttelse. Om man benytter det til biogass eller kompostering, befinner man seg langt lavere i pyramiden. 

Mange restråstoffer (eksempelvis slam) kan ikke per i dag utnyttes øverst i pyramiden. Men slam kan gå fra å være en forurensingskilde til å bli en innsatsfaktor i jordbruket. Modellen må altså forholde seg til spesifikke råstofftyper - og baserer seg på potensiell utnyttelse. 

Det rammeverket vi har utviklet i BioDigSirk er et utgangspunkt, som viser at det finnes konkrete indikatorer som kan benyttes både av den enkelte virksomhet og som grunnlag for statistikk og analyser på verdikjede eller samfunnsnivå. Modellen spiller godt med utviklingen knyttet til miljødeklarasjon for ulike produktkategorier. Vårt håp er at denne tilnærmingen kan legge grunnlaget for et felles språk og etterhvert utviklingen av mer standardiserte beregningsmodeller. Den første utfordringen er å sikre at råstoffene våre er dokumentert som produkter og ikke avfall, og at vi målrettet bygger opp kapasiteten knyttet til foredling.

Hvordan måler vi biosirkularitet?

Lag datablad hos ReSourcer og finn relevante kjøpere til dine bioressurser og restråstoffer