Fiskeslam, en samlebetegnelse for fôrspill og fekalier fra fisken, er en skjult skatt av næringsstoffer - nitrogen, fosfor og kalium. Hvert år ender store mengder av disse verdifulle næringsstoffene opp i sjøen. Med regjeringens ambisiøse mål om å femdoble produksjonen av laks og ørret innen 2050, er det klart at slamhåndtering blir en uunngåelig utfordring.

Dagens regelverk pålegger landbaserte anlegg å samle opp slammet, men det utnyttes ikke i samme grad som det samles. Dette resulterer i store mengder oppsamlet slam som deponeres som avfall, til tross for etterspørselen fra gjødselprodusenter og andre potensielle mottakere. Her kan både næringen og staten velge en offensiv strategi.

Det massive forurensingsproblemet i havbruksnæringen kan faktisk snus til en grønn industriell mulighet. Men dette skjer ikke av seg selv. Å skape verdi av slamressursen krever målrettet arbeid langs hele verdikjeden. Det kreves oppsamling, mottak, anlegg for avvenning, tørking og transport. I dag er transporten av slammet en av de største utfordringene knyttet til økt utnyttelse, da anleggene ofte ligger langt vest eller nord, med stor geografisk avstand til mulige mottakere. Den logiske løsningen er at foredlingen lokaliseres tett på kilden.

 har potensialet i den norske bioøkonomien blitt utforsket. Med 300 000 tonn slam fra havbruk, målt som tørrstoff, ser vi et enormt potensial for ombruk og ikke bare et avfallsproblem.

Forskning viser at tørket fiskeslam kan gi god gjødseleffekt ved riktig prosessering. Dette gjør at tørket fiskeslam har potensial til å erstatte kunstgjødsel, som krever betydelig energi i produksjonsprosessen. Mineralsk fosfor, en nøkkelkomponent i gjødsel, er også en mangelvare som er oppført på EUs liste over kritiske råstoffer, og klassifiseres som en ikke-fornybar ressurs. Ved å bruke fiskeslam i gjødsel, kan energibruken fra kunstgjødselproduksjon reduseres, samtidig som næringsstoffene fra oppdrettsnæringen føres tilbake til jorden. Oppsamling og trygg utnyttelse av fiskeslam kan bidra til vekst i næringene, og er et godt eksempel på hvordan den grønne og den blå næringen kan spille hverandre gode i tiden fremover.

Gjennom å erstatte tradisjonelle gjødselkilder og jomfruelige råvarer, reduseres CO₂-fotavtrykket betydelig. Resourcer ser på dette som en av de store oppgavene for å oppnå en bærekraftig fremtid innen havbruk og landbruk.

Fiskeslammet kan dessuten brukes til mer enn bare gjødsel. Resourcer ser på mulighetene for å bruke slam i biogassproduksjon, algedyrking, insektproduksjon, og til og med produksjon av biokull. Dette åpner opp for nye måter å utnytte slammet på og skaper en sirkulær bioøkonomi.

Resultatet kan bli en «slam dunk» for norsk økonomi, med distriktsarbeidsplasser, økt matvaresikkerhet, store klimabesparelser og lavere eksponering mot sårbare råvaremarkeder. Ved å skape kortreist og bærekraftig fornybar gjødsel og fornybare proteiner reduseres behovet for jomfruelige råvarer. Vi oppnår en substitusjonseffekt som både direkte og indirekte reduserer ressurstap, fossil energi og ødeleggelse av økosystemer.

Resourcer oppfordrer til politisk handlekraft og industriell innsats for å maksimere potensialet i denne biologiske ressursen og skape en mer bærekraftig fremtid for havbruksnæringen.

Caroline Wangen

Hva gjør vi med slammet? 

Caroline Wangen kommer fra en mastergrad i bioøkonomi ved NMBU og startet hos oss i august. Men vi har allerede kjent henne en stund. Hun var intern hos oss i fjor høst og vi hadde faglig sparring mens hun skrev masteroppgave om slam fra havbruk nå i vår. Hun har blitt kastet inn i det daglige arbeidet med utviklingsprosjekter i bioøkonomien og ikke minst i utvikling av tjenestene ReSourcer bygger.


Med en bachelorgrad i økologi og naturforvaltning som fundament er naturforståelsen på plass. Studiet vakte en nysgjerrighet for balansegangen mellom menneskenes behov og naturens tålegrense.


Fra sitt ståsted som økolog vokste det frem et ønske om å begrense den massive utvinningen fra naturen, basert på en forståelse av de globale økosystemene. Samtidig anerkjenner hun det faktum at menneskets behov i stor dekkes. Men i møte med det voldsomme ressursforbruket vi har i dag, stiller Caroline seg spørsmålet: Hvordan kan vi skape nye biosirkulære løsninger der ressurser som allerede er i omløp brukes på nytt?


Med dette som utgangspunkt gjennomførte hun en mastergrad i bioøkonomi med et masteroppgaveprosjekt som dykket ned i hvordan fiskeslam fra havbruksnæringen kan snues om fra et stort forurensningsproblem til en grønn industriell mulighet. Masteroppgaven tar utgangspunkt i fiskeslam, men målet var likevel å kartlegge barrierer og muligheter som kunne videreføres også til andre typer restråstoff i andre næringer.

Fiskeslam er selve symbolet på dagens sløsing med verdifulle næringsstoffer - en skattekiste som kan gi verdi til folk, natur og økonomi i et mer fremtidsrettet sirkulært paradigme. Et slikt paradigme kommer imidlertid ikke av seg selv, men krever at vi utvikler nye løsninger og nye samarbeid langs hele verdikjeden. Uklarheter og manglende tillit er noe vi ikke har råd til hvis bærekraftsmålene skal nås. Det hindrer fremgang. Det er derfor et presserende behov for å dele kunnskap og skape løsninger der alle drar i samme retning. For at fiskeslam skal bli mer attraktivt å investere i fremover, er det viktig å styrke datagrunnlaget som beskriver slammets innhold, egenskaper og utnyttelsespotensial. Det synliggjør verdien og åpner opp markedet for næringsstoffene i slammet. Masteroppgaven til Caroline understreker dessuten at det haster med å forbedre informasjonsflyten i verdikjedene, og foreslår en plattform for å øke kunnskapsspredningen og tilliten til fiskeslam som råstoff i nye prosesser.

I et helhetlig perspektiv bør målet være å forsyne hele menneskehetens behov med nødvendig næring og produkter fra biosfæren, med et så lite økologisk fotavtrykk som mulig. Det krever at ressursene brukes der de har størst nytteeffekt. Det vil si at de brukes der deres innhold og egenskaper har størst verdi, samtidig som miljøbelastningen er lavest mulig.

Caroline forteller deg gjerne mer om funnene i masteroppgaven og hva hun jobber med i ReSourcer. Hun kan nås på caroline@resourcer.bio og hele masteroppgaven kan du lese 

Håvard Hansgård 

Caroline er vår nye fagrådgiver

Ingen vil kjøpe noe de ikke vet hva er. Samtidig er dokumentasjonen i markedet for bioressurser generelt svak, og varierer i format og omfang mellom bedrifter, produksjonsformer og verdikjeder. For å få fart på markedet utvikler vi nå et dokumentasjonsrammeverk med arbeidstittel ReSource ID. Mer informasjon om denne tjenesten kommer i tiden fremover. 

Mange kan sikkert si seg enig i at dokumentasjon er viktig, men spørsmålet er   hva det kan bidra med, både for markedet som helhet og for den enkelt bedrift. Det har vi latt ChatGPT svare på. Vi stilte spørsmålet: 

"How can better documentation of resources and side-streams stimulate the market for residual materials in the bioeconomy?"

Better documentation of resources and side-streams can stimulate the market for residual materials in the bioeconomy by:

Increasing transparency: By providing accurate and detailed information about the origin, quality, and composition of residual materials, stakeholders in the bioeconomy can have a better understanding of the potential value and uses of these materials. This can help to build trust and confidence in the market for residual materials.

Facilitating traceability: By tracking the movement of residual materials through the supply chain, a documentation framework can help to ensure compliance with regulations and promote sustainable sourcing. This can help to increase the demand for residual materials from companies that want to demonstrate their commitment to sustainability.

Improving efficiency: By providing a detailed understanding of the composition and quality of residual materials, a documentation framework can help to match supply and demand more effectively. This can help to reduce waste and increase the utilization of residual materials in the bioeconomy.

Enabling new business models: By providing accurate information about the residual materials, a documentation framework can help to identify new applications and uses for these materials. This can create new business opportunities and stimulate innovation in the bioeconomy.

Attracting new investors: By providing detailed and transparent information about the origin and movement of residual materials, a documentation framework can attract new investors to the bioeconomy by demonstrating the potential of residual materials in the market.

Enhancing the ability to measure impact: By providing detailed information about the flow and use of residual materials, a documentation framework can help to monitor the environmental and social impact of the bioeconomy. This can help to identify opportunities for improvement and promote sustainable development.

It's important to note that a documentation framework alone is not enough to stimulate the market for residual materials in the bioeconomy, it should be accompanied by other measures such as regulations, incentives, and education to increase the demand and use of residual materials.

Om din bedrift ønsker å starte arbeidet med å realisere noen av disse effektene er det bare å ta kontakt med oss på: havard@resourcer.bio.

ChatGPT har tro på vår nye løsning

Hun har beina plantet i landbruksjord, med et hode som søker svar på store systemutfordringer. Industridesigneren Kirsti Strømstad er oppvokst på småbruk i Sør-Odal, en times kjøring øst for Oslo. Karrieren etter NTNU-utdannelsen har hun brukt til å jakte på bærekraftige og regenerative forretningsmodeller. I rollen som strategisk designer i Æra har hun fått bryne seg på flokeløsning, prosesser der bedrifter samarbeider om å løse komplekse samfunnsutfordringer, blant annet knyttet til havplast og bygningsavfall. Nå blir hun en del av Resourcer-teamet.

– Jeg opplever Resourcer som et selskap som tar tak i en viktig systemfeil. Skal vi få fart på sirkulære verdikjeder må vi etablere et felles språk og skape et kunnskapsgrunnlag som viser verdiene i råstoffene. Gjennom å skalere bioøkonomien på riktig måte kan vi bidra til å erstatte fossile og ikke-nedbrytbare råstoffer, sier Strømstad. 

35-åringen har erfaring fra strategiarbeid i etablerte selskaper, blant annet flere av de store virksomhetene i den norske bionæringene. Og hun tror nøkkelen til endring er å endre samhandlingen mellom bedrifter. 

– Aktørene må finne hverandre, og skape produksjonssystemer på tvers av etablerte verdikjeder. For at dette skal skje, trenger vi en digital markedsplass og et bedriftsnettverk som skaper disse nye forbindelsene, sier Strømstad. 

I sin nye rolle i Resourcer er målet å videreutvikle 

 av aktører. Hun vil også gå inn i konkrete virksomheter som rådgiver for å realisere muligheter knyttet til sirkularitet og ressursutnyttelse. Kirsti vil bli en viktig del av produktteamet, som for tiden utvikler det biosirkulære markedssystemet og tilhørende digitale støttetjenester.

– Mange selskaper har en blindsone når det gjelder restråstoff. Det som befinner seg utenfor primærproduktet og de etablerte inntektsstrømmene er  i liten grad et tema på styremøter og ledersamlinger. Men i avfallsstatistikken finnnes det råstoffer som potensielt kan skape store verdier om man ser på behovene lengre nedover i verdikjeden, sier hun.

Som fagperson befinner Kirsti seg i skjæringsfeltet mellom det kreative og det tekniske, men hun foretrekker rollen som prosessleder foran rollen som ekspert. Hun går inn i virksomheter med stor ydmykhet og nysgjerrighet. 

– Min jobb har ofte vært å sette ting i system, og jeg har stor tro på medvirkning. Det er masse kompetanse i alle organisasjoner. Jeg er opptatt av å finne ut hva virksomheter og folk er gode til, hva de brenner for. Skal vi lage lønnsomme og mer bærekraftige forretningsmodeller må vi ta utgangspunktet i kjernekompetansen, sier 35-åringen. 

Hun er overbevist om at Norge, som er ledende på tillit og teknologi kan komme opp med modeller som viser vei for resten av verden.

– Gjennom nettverket og teknologiverktøyene vi skal utvikle i Resourcer er målet å gjøre det enkelt å bli en del av sirkulære verdikjeder. Det finnes allerede etterspørsel, men den må synliggjøres. Samtidig er ny teknologi, spennende bioprosesser og  regulatoriske reformer i ferd med å endre bildet. Målet kan ikke lenger være å forurense litt mindre, eller nå opp til minimumskravene. Skal Norge vise vei må vi utvikle regenerative produksjonsmodeller, vi må tilfører mer enn vi tar. Dette krever mulighetsutvikling og samarbeid på verdikjedenivå. 

Anders Waage Nilsen

Fra flokeløser til sirkelskaper

Dette er blant spørsmålene som utredes i prosjektet BioDigSirk, som er igangsatt av tre departement - koordinert av Brønnøysundregistrene. Som en del av dette arbeidet har vi dykket inn i biosirkulariteten. Skal vi endre noe til det bedre kreves måling. Men hvordan måler man biosirkularitet? 

Utfordringen knyttet til bioøkonomi er at materialene er naturlige. De inngår i naturens eget produksjonssystem, de er nedbrytbare – og går dermed tilbake til kretsløpet uansett hva vi mennesker gjør med dem. Den fremvoksende biosirkulære industrien er å regne som en foredlingsindustri, et nytt lag av målrettet industriell verdiskaping på toppen av de tradisjonelle primærnæringene. 

De siste årene har en lang rekke nye og innovative prosesser og teknologier kommet til, og flere av dem er i ferd å kommersialiseres og skaleres opp. Vi kan  oppsirkulere langt flere fraksjoner enn tidligere. Proteiner, karbohydrater, fettstoffene, fibrene og andre bestanddeler som tidligere ble avfall kan benyttes til ny produksjon. Nye metoder som algeproduksjon, insektproduksjon og nedbryting via enzymer kan verdiøke råstoffer som i dag i stor grad går til biogass og kompost, eller i verste fall forurensing. Slik skaper vi en mer direkte linje tilbake til fôr, mat og materialproduksjon – uten å gå omveien via nedbryting, jord og nydyrking.

Disse sekundære råstoffene vil i mange produkter kunne erstatte jomfruelige råstoffer. Det kan ha betydelige ringvirkninger. Et eksempel på Vestlandet er matavfall fra Bergen, som benyttes som for i en av landets ledende insektfabrikker. Dette er en svært effektiv produksjon av proteiner, sluttproduktet er et mel kan brukes som fôr i havbruksnæringen. Disse proteinene kan bidra til å redusere importen av nydyrket korn og soya. 


, som bidrar til lavere klimautslipp og mindre rovdrift på naturen. Miljøeffekten kan ikke dokumenteres før vi får satt et tall for fotavtrykket – både på det råstoffet som blir erstattet og det nye oppsirkulerte råstoffet. 

Tradisjonelt har det vært vanskelig å gjøre slike beregninger, men heldigvis jobbes det nå frem ulike standarder knyttet til nettopp 

. I hele EU-området blir det de neste årene langt strengere krav til miljødokumentasjon og livssyklusanalyser. Dersom produsenter utsteder fotavtrykkberegninger både på sitt primærprodukt og på restråstoffene som skal benyttes lengre nede i verdikjeden, blir det mulig å sy sammen ganske gode analyser. Denne overføringen av kunnskap mellom bedrifter krever langt bedre data enn vi har i dag, felles standarder og en digital infrastruktur,

Mye av det som i dag regnes som avfall er råstoffer som inneholder verdifulle bestanddeler som med kjent teknologi kan oppsirkuleres. Et viktig måltall på sirkularitet er derfor 

 av overskuddsmaterialet i ulike typer produksjon. Dette måltallet sier noe om forholdstallet mellom de restråstoffenene som blir innsatsfaktorer i ny produksjon og det som blir til avfall. Gjennom sluttbehandling, som forbrenning, forurensing eller deponering, er molekylene per definisjon ute av verdiskapningsloopen. Å redusere mengden avfall, og øke mengden restråstoffer som dyttes inn i en eller annen foredlingsprosess bidrar til sirkularitet.

Ressursene må løftes oppover i pyramiden

Det er ikke likegyldig hvilket raffineri et råstoff ender opp i. I bioøkonomien finnes en egen pyramide, som rangerer verdiskapingspotensiale og samfunnsverdi av ulike typer oppsirkulering. Det såkalte “food first”-prinsippet sier at alt det som kan gå tilbake til mat, skal bli mat. Enkelte råvaretyper inneholder ting som er attraktive for farmasøytisk industri, som ofte kan være villig til å betale mye for råstoffer av høy kvalitet. Lengre nede i pyramiden finnes omdanning til biomaterialer – her er fibre og biokjemiske egenskaper det sentrale. Du finner også gjødsel og jordforbedring, produksjon av biodrivstoff og produksjon av biogass. Her er det energien som er bundet opp i råstoffet man henter ut. 



For å sikre en felles rammeverk både myndigheter og industri kan legge til grunn foreslår vi en pyramide som kombinerer spesifikke anvendelseskategorier i kombinasjon med et “trafikklys-system”. 

Når man skal vurdere sirkulariteten er også 

 en viktig faktor. Å bruke ressurser direkte til mat eller fôr tilsier høy utnyttelse. Om man benytter det til biogass eller kompostering, befinner man seg langt lavere i pyramiden. 

Mange restråstoffer (eksempelvis slam) kan ikke per i dag utnyttes øverst i pyramiden. Men slam kan gå fra å være en forurensingskilde til å bli en innsatsfaktor i jordbruket. Modellen må altså forholde seg til spesifikke råstofftyper - og baserer seg på potensiell utnyttelse. 

Det rammeverket vi har utviklet i BioDigSirk er et utgangspunkt, som viser at det finnes konkrete indikatorer som kan benyttes både av den enkelte virksomhet og som grunnlag for statistikk og analyser på verdikjede eller samfunnsnivå. Modellen spiller godt med utviklingen knyttet til miljødeklarasjon for ulike produktkategorier. Vårt håp er at denne tilnærmingen kan legge grunnlaget for et felles språk og etterhvert utviklingen av mer standardiserte beregningsmodeller. Den første utfordringen er å sikre at råstoffene våre er dokumentert som produkter og ikke avfall, og at vi målrettet bygger opp kapasiteten knyttet til foredling.

Hvordan måler vi biosirkularitet?

Det pågår globalt en enorm utvikling i bionæringene. Takket være ny teknologi og forståelse for bioprosesser kan vi ta vare på både næringsinnhold, materialverdier og energi i ressurser fra landbruk, fiskeri og mange andre sektorer. Globalt er markedsverdien av sirkulære økonomier anslått til over 3000 milliarder euro av 

The World Business Council for Sustainable Development

 er merverdien av å erstatte eller komplementere råstoffer i bioøkonomien på 7,7 tusen milliarder dollar frem mot 2030. 

Tall til å bli svimmel av, og som synliggjør noe svært viktig for norsk økonomi: En helt ny foredlingsindustri er under oppseiling, der proteiner, karbohydrater, fettsyrer og mineraler brukes til nye runder med verdiskapning istedenfor å bli avfall. 

I den siste rapporten fra FNs klimapanel er endringer knyttet til både biobaserte erstatningsmaterialer, energiutnyttelse og endringer i matsystemet  rangert som svært viktige for å bidra til klimakutt. Den norske regjeringen har mat og næringsstoffer som ett av syv satsningsområder i den nasjonale strategien for en grønn, sirkulær økonomi fra 2021. Målet er å bli et foregangsland innen sirkulærøkonomien. I en verden preget av knapphet må vi bli mye flinkere til å utnytte ressursene optimalt, i en verden preget av usikkerhet har vi svært mye å vinne på å utvikle sikre robuste systemer som sikrer jevn og kortreist råstofftilgang.

 har Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet startet arbeidet med å utrede mulighet for et markedssystem for restråstoffer og bioressurser her hjemme. En lang rekke aktører fra både blå og grønn industri jobber nå sammen med kunnskapsmiljøer for å finne grepene som kan sikre Norge ledertrøyen i det biosirkulære kappløpet.

Den biosirkulære industrien kan på mange måter beskrives om foredlingsindustri der både næringstoffer og materialverdier og energi hentes ut fra ulike restråstoffer. Om denne raffineringen settes i system kan vi målrettet løfte ressursene oppover i verdipyramiden. Det vil bidra til både arbeidsplasser og klimakutt, samtidig som det styrker grunnlaget for verdiskaping over hele landet.

Vi har et godt utgangspunkt. Norge er et land med enorme naturressurser som kan hente ut store merverdier gjennom å øke sirkulariteten. Slam fra fiskeoppdrett er full av mineraler og næringsstoffer, som kan brukes som høyverdig gjødsel eller foredles videre til alger som igjen blir til fôr. Store deler av matavfallet kan, gitt riktig behandling, føres tilbake til ny produksjon av fôr eller næringsmidler uten å brytes ned til jord. Trevirket kan omdannes til nye bygningsmaterialer som erstatter klimaskadelig betong, eller til cellulosebaserte biokompositter som erstatter fossilplast.

Rammebetingelser som bidrar til sirkularitet

Vi har en vei å gå. Skal vi få fart på utviklingen trengs riktige rammebetingelser, insentiver, investeringsvilje og en markedsinfrastruktur I det pågående arbeidet har vi identifisert sentrale grep som kan sette fart på utviklingen:

Svært stor andel av ressursene er i dag regnet som avfall. Skal vi benytte slike råstoffer i produksjon må de kvalitetssikres som andre produkter, og dokumenteres langt bedre enn i dag.

 Den biosirkulære økonomien er på mange måter en foredlingsindustri. Det finnes i dag en lang rekke teknologier for å stabililsere og foredle ressursene. En ny generasjon prosesseringsanlegg bidrar til at oppsirkulerte og grønne innsatsfaktorer blir tilgjengelig for industrien.

 Det mangler i dag løsninger for å skaffe seg oversikt over tilgjengelig råstoffkilder, priser og kvaliteter. Det mangler også løsninger der kjøpere selgere og kjøpere kan samhandle på tvers av sektorgrenser.

Skal vi stimulere dette markedet må det lønne seg for produsenter å benytte sekundære råstoffer. Råvareleverandører må også insentiveres for å tilrettelegge for oppsirkulering. I dag vil det for mange aktører lønne seg å klassifisere noe om avfall.

Mange av dagens regulatoriske grep er knyttet til risikoreduksjon. Det er eksempelvis ikke lov å benytte animalske råstoffer i fôret til insektproduksjon av frykt for videreføring av patogener. Den økte kunnskapen om bioprosessering og de enorme mulighetene knyttet til oppsirkulering stiller krav til et tettere samspill mellom industrien og myndighetene.

Utviklingen, preget av stor innovasjon både på produkt- og prosessnivå, stiller krav til at det utvikles nye standarder og spillereglene. Ikke minst er det viktig med standardisering av metodene for å beregne miljøfotavtrykk, slik at vi kan sikre at ressursene brukes der de gjør størst forskjell.

 Bedre utnyttelse av bioressurser kan gi både naturgevinster og utslippskutt. Biobaserte produkter kan direkte erstatte fossile produkter, eksempelvis gjennom bionedbrytbare biokompositter som erstatter jomfruelig fossilplast eller trebaserte bygningselementer som erstatter betong. Ved å øke andelen sekundært råstoff i eksempelvis fôrverdikjeden kan vi redusere overfiske, naturnedbygging, og utarming av jord. På et samfunnsnivå må vi utvikle indikatorer og samfunnsøkonomiske beregningsmodeller som inkludere slike effekter og synliggjør potensiale ved å øke sirkulariteten i bionæringene.

Mye ligger tilrette for at avfall med minusverdi blir til råstoff med plussverdi. Den biosirkulære industrien skal bli en vekstmotor i norsk økonomi, samtidig som den blir et kraftfullt virkemiddel i den grønne omstillingen. Vi har en enorm sjømatindustri. Vi har en viktig landbruks- og skogbruksnæring og vi har kunnskapsmiljøer i verdensklasse. I tillegg har vi etablert industri som kan hente store verdier ved å utvikle symbioser med aktører i den fremvoksende bioindustrien. Sist men ikke minst har vi tillit og viljen til å inngå i nye samarbeid. De nye verdikjedene går på tvers av gamle sektorgrenser. Å lykkes krever både risikovilje, investeringskraft, digital infrastruktur og regulatoriske tilpasninger. Gjennom å kombinere markedsdynamikk og med politisk tilrettelegging kan vi gjøre sirkularitet til et konkurransefortrinn. Vi kan skape mer av mindre.

Vil du vite mer om BioDigSirks markedsystem og måling av ressursutnyttelse, så arrangerer prosjektet et webinar 28.april. 
Påmelding her: 

Den biosirkulære økonomien kan skape store samfunnsverdier

Klimaendringer er ikke lenger en fremtidig krise, men noe vi kan måle og observere over alt på kloden. 

redegjør for disse endringene, lesningen er skremmende. Tiden er over for myke tilpasninger. Faktisk kan det å overinvestere i 

, bidra til at man forsinker det vi trenger: Grunnleggende systemendringer.

Det rapporten etterspør er et målrettet paradigmeskifte, vi må skape dype strukturelle endringer i produksjonssystemer på tvers av mange sektorer. Det krever samspill mellom myndigheter og næringsliv, og vil for enkelte bransjer ta tid. Slike store, systemiske endringer er ikke enkelt, men det å bygge opp kapasiteten i den biosirkulære økonomien er noe av det som kan realiseres på kortest sikt. 

Mange av teknologiene er kjente, og i en tid med sterkt økende råvarepriser vil et slikt arbeid bidra til å kutte kostnader og øke verdiskapningen basert på ressurser vi allerede har tilgang til. Produksjonen av matvarer, trevirke, fisk og bioenergi påvirker klimaet direkte, gjennom å ødelegge økosystemer og endre arealbruken, og indirekte - blant annet gjennom høy bruk av fossilintensive innsatsfaktorer som kunstgjødsel. Å utnytte restråstoffer bedre handler om å gjøre systemet smartere og mer robust, samtidig som vi kutter utslipp i stor skala. 

Rapporten ber om å tilpasse oss endringene gjennom å styrke matsikkerheten og redusere klimarisikoen. Samtidig ber de om å redusere fotavtrykket i matsystemet. Blant tiltakene de lister ut er bedre kultivering, større mangfold i driftsformer, naturtilpasset landbruk/skogbruk og satsning på dyrkning i urbane miljøer. De etterlyser produksjonsformer både på land og til havs som er bedre tilpasset naturens tålegrenser. 

Skal vi lykkes med å håndtere klimaendringer og reduserer temperaturøkningen må vi ivareta 

, den jobben naturen rundt oss gjør for oss, helt gratis. Dette inkluderer både pollinering, temperaturregulering og karbonfangst- og lagring via fotosyntese. 

Den gode nyheten er at bioøkonomien nå synes klar for å ta dette strukturelle spranget. I Resourcer har vi gjort et omfattende innsiktsarbeid. Vi deltar også i BioDigSirk, et pågående forprosjekt i regi av flere departmenter, som utreder utvikling av et markedssystem for bioressurser. I arbeidet vårt har vi registrert en stor vilje til å tenke nytt og investere, både på bedrifts-, sektor- og verdikjedenivå: 

Det foregår viktig arbeid for å gjøre fôrproduksjonen i havbruk mer bærekraftig, lukkede oppdrettsanlegg reduserer forurensing og gjør potensielt slam til et gjødselprodukt for landbruket. 

Restråstoff i fiskeri er det siste tiåret blitt en ettertraktet råvare, gjennom hydrolyse og andre teknikker kan også kjøttvareindustrien bidra til å ivareta proteiner. 

Industriell fremstilling av alger, insekter, tunikater og andre arter åpner både for nye proteinkilder og nye råstoffer som kan erstatte klimaskadelig primærproduksjon. 

Gjennom produksjon av biokull av biologiske råstoffer kan man binde CO2, føre den tilbake i jorden og bidrar til både jordbygging og økt produktivitet. 

Norge er et særdeles interessant land å utvikle den biosirkulære industrien i. 
Vi har høyt nivå av tillitt i næringslivet, relevant kompetanse, og er godt posisjonert for å drive fram nye løsninger, ikke minst på grunn av en næringsmiks som kombinerer marin produksjon, landbruk/skogbruk og industri. Blant de spennende pågående prosjektene er Bellonas arbeid for å 

å koble den blå og den grønne bioøkonomien

storsatsning på utnyttelse av planteproteiner

For å lykkes med denne transformasjonen trengs et samspill av politisk medvind og handlekraftige næringsaktører. Barriene er knyttet til kunnskap, regulatoriske forhold, økonomiske insentiver og begrenset produksjonskapasitet. Krigen i Ukraina 

 som gjør temaet enda mer høyaktuelt. Å få fart på de fremvoksende biosirkulære verdikjedene bør ha høy politisk prioritet. 

I Resourcer bygger vi plattform, samtidig som vi deltar i en rekke prosjekter og samarbeidskonstellasjoner. Ambisjonen vår er å bidra til å øke kunnskapen om ressurser, skape koblinger mellom aktører som gir umiddelbare resultater samtidig som vi utvikler verktøy som kan inngå i et digitalt markedssystem. En revolusjon er på gang, og FN-rapporten forteller tydeligere enn noen gang at vi bør ønske den velkommen. 



Hvis du ønsker å bli en del av nettverket vi bygger opp, kan du 

 - så tar vi kontakt for å diskutere samarbeidsmuligheter og kartlegge dine behov nærmere. Vi planlegger en kapitalutvidelse før sommeren og er interessert i dialog med aktører som ønsker å komme inn tidlig og spille en rolle på reisen vår. 

Bioøkonomien må løftes som klimavirkemiddel 

Russlands invasjon av Ukraina kan få store ringvirkninger, ikke minst for råvaresituasjonen og matvareprisene globalt. I skrivende stund er hveteprisen på sitt 

. Øst i Ukraina finnes enorme områder med fruktbar og humusrik svartjord. Ifølge 

tilsvarer området en tredjedel av alt dyrkbart areal i EU. 



Begge parter i krigen er storprodusenter av blant annet korn, mais og solsikkefrø. Sammen representerer de en tredjedel av den globale hvete-eksporten. Konflikten har store konsekvenser. Hvete står for 20 prosent av kaloriinntaket for mer enn 4,5 milliarder mennesker på kloden, og er en viktig ingrediens i kraftfor. Russland er også en sentral eksportør av nitrogen, kalium og fosfor til gjødselproduksjon, i en kronikk forteller Yara, som selv er rammet av rakettangrep, 

at landet står forrundt 25 prosent av verdensforsyningen

. 

Akkurat nå går tankene hos Resourcer-teamet til befolkningen som lider under den brutale krigføringen i Ukraina. Vi føler, som de fleste, på en avmakt. 

Samtidig er vi bekymet over ringvirkningene, og vi blir minnet om visjonen vår: Å bidra til utviklingen av biosirkulær verdikjeder, som i langt større grad enn i dag utnytter verdifulle ressurser. Vi vil utvikle et nettverk, marked og kunnskapsbaserte støttetjenester som styrker evnen til å produsere mat, fôr, gjødsel og materialer basert på restråstoffer som i alt for liten grad blir utnyttet. 

Konsekvensene av krigen er vanskelig å spå, men det synes allerede nå klart at summen av ødeleggelser, politisk konflikt og økonomiske sanksjoner vil få store konsekvenser for det globale matsystemet. Nå er Russland rammet av økonomiske sanksjoner, og de ukrainske havnebyene Odessa, Mariupol, Mykolaiv og Kherson er hardt rammet av krigshandlinger. Disse havnene stod i 2020 for 

95 prosent av Ukrainas hveteeksport ut av landet

Situasjonen kan også skape konkurranse mellom behovene i fôr og behovene for direkte bruk til mat, særlig i fattige deler av verden. Solsikkemel, der svartehavsregionen står mer enn halvparten av verdensproduksjonen, er eksempelvis en  svært viktig proteiningrediens i fjærkrefor, og brukes også til fôr i havbruksnæringen. Konkurransen kan drive de generelle prisene oppover. Høyere matvarepriser har historisk ført til både hungersnød og sosial uro andre steder i verden.  

Et robust og bærekraftig matsystem må bidra til stabile matvarepriser, nok mat til alle og lavere avhengighet av fossilintensiv mineralgjødsel. Fremover håper vi å kunne bidra til at nordiske industriaktører, kunnskapsmiljøer og klynger finner sammen i samarbeid der ressursutnyttelse i står fokus. Vi har dokumentert et enormt potensiale her hjemme, som kan realiseres raskt. Aldri har vi hatt bedre grunner til å ta vare på verdifulle råstoffer. I en tid med global knapphet og usikkerhet har vi verken råd eller rett til å sløse med ressursene. 

Invasjonen i Ukraina kan bety global ressurskrise

Resourcer AS er stiftet for å legge grunnlaget for bedre markeds- og kunnskapsdynamikk i bioøkonomien. Hvert år går enorme mengder verdifulle råstoffer tapt, eller benyttes til lavverdiformål. Med den nye plattformen vil Resourcer bidra til å skape nettverkseffekter, synliggjøre tilbydere av råstoff og koble dem med potensielle kjøpere.

Kantega har inngått en leveranseavtale med Resourcer, og bistår både i forretningsutvikling, backend utvikling og frontend.

– Et spennende prosjekt som kan få stor betydning for industriutviklingen fremover. Sammen med Resourcer-teamet har vi bygget en funksjonell løsning, som legger et godt grunnlag for videreutvikling, sier Jørund Leknes i Kantega. 

Plattformen er i stor grad utviklet basert på rammeverket 

, foreløpig består den av en database over leverandører av råstoff, produsenter og tjenesteytere samt en ressursdatabase. På veikartet fremover står både selvbetjening, rikere ressurbeskrivelser, transaksjonsstøtte og flere andre tjenester.

– Kantega har virkelig bidratt til både strategien vår og den tekniske løsningen. Denne sektoren er preget av høy kompleksitet. I vår datamodell må vi ta høyde for både teknologien og de biologiske egenskapene i de ressursene vi ønsker å skape et marked for. Teamet fra Kantega har virkelig engasjert seg, og levert svært smidig med korte leveransefrister, sier daglig leder Håvard Hansgård i Resourcer.

Versjon 1.0 av Resourcer er nå lansert, og vil bli kontinuerlig utviklet fremover. Designet er utviklet i samarbeid med bergensselskapet 

Resourcer planlegger en kapitalutvidelse i Q2 og er for tiden på jakt etter både strategiske samarbeidspartnere og de riktige investorene. 

 og ta del i det nettverket vi er i ferd med å bygge opp.  

Kantega bistår i utviklingen av Resourcers biosirkulære plattform

En viktig årsake til klimaendringer og destruksjon av natur er produksjon av proteiner. Produksjon av animalsk protein fører til utarming og overfiske. Produksjon av vegetabilsk protein gjennom 

. Samtidig er verdikjeden for håndtering av bioressurser lineær. Hver dag sløser vi vekk enorme mengder næringsstoffer, organiske fibre, verdifulle vegetabilske oljer og karbon.

Men heldigvis er både industrier og innsamlingssystemer under oppbygging.
Den nye nettavisen 

gule melbillelarver er det første insektet som har blitt regnet som trygge å spise for mennesker

. Regelendringen gir grønt lys for nye aktører, og åpner for produktutvikling basert på insektprotein.

Insektproduksjon er uvant, men gir ekstremt ressurseffektiv proteinproduksjon. Sammenliknet med konvensjonelt dyrehold er forskjellene slående. Det trengs mindre landareal og mindre vann, klimautslippet er lavere, og produktet kan brukes både i dyrefor, fiskefor og direkte til menneskeføde.

Veksten sammenfaller med den pliktige innsamlingen av matavfall, som innfases i 2023. Å håndtere dette avfallet riktig vil bety mye for miljøgevinst og klimabesparelser. I 

 ser man tydelig at det er enorm klimagevinst på å bruke matavfall som forressurs (eksempelvis til insekt). Forholdet mellom det å lage mat av nydyrket fôr og det å lage mat av restprodukter er 1:7,4 i klimaperspektiv. Med andre ord: Laks som har spist insektprotein er syv ganger mer klimaeffektiv enn laks som har spist soya. 

Men det er ikke bare insektbransjen som står på terskelen til noe stort. Fire trender som har stort potensiale til å bidra i verdiskapning fremover:

1. Der er stor vekst innen 

, som omdanning gjennom pyrolyse. Her er varmeenergi et biprodukt, mens hovedproduktet er et et verdifullt råstoff som brukes til fordrøyning (vannhåndtering) i urbane områder og jordforbedring i landbruket. I kullet bindes karpon i tusenvis av år, og det regnes som karbonfangst ihenhold til IPPC sine krav. 

 er en av de norske aktørene som posisjonerer seg.

2. Det er enorm vekst i det globale markedet for 

årlig vekstrate på over 15% fremover mot 2027

. I Norge har vi massevis av organiske ressurser har stort potensiale for å erstatte plastbaserte produkter. På Vestlandet har flere bedrifter og forskningsmiljøer samlet seg i Bioregion Institute, som skal drive systematisk utforskning av mulighetene knyttet til materialer som ull, slam, trefiber.

3. I møtet mellom organiske avfall og ulike prosesser innen 

 og akvaponiske skjer det mye spennende, ikke minst utviklingen innen alger og mikroalger. Vestlandet et stort konkurransefortrinn i både kompetanse, ressurstilgang. Selskapet 

 satser på å utvikle en verdikjede som gjør matavfall til fiskefor via alger, og de har med seg avfallsaktøren BIR på laget. Det er også aktører som utforsker potensialet i bruken. av slam fra oppdrettssnæringen i ulike proseser.

4. Det er når ulike bioprosesser kobles sammen at magien virkelig oppstår. Fotosyntese bruker CO2 og produserer oksygen. Insekter bruker oksygen og produserer CO2. Noen prosesser produserer varme, mens eksempelvis drivhus nyter godt av temperert klima. Skall (kitin) fra insekt har potensiale for å brukes som innsatsfaktor i biomaterialer. Potensialet i 

 er enormt. Eksempel på pioner her hjemme er 

, som knytter sammen biogass, drivhus og mange andre prosesser i 

Utviklingen skjer ikke av seg selv. Det kreves både investeringer og innsatsvilje for at disse utviklingstrendene skal få vekstkraft fremover.

En utfordring er å sikre at matavfall blir ivaretatt og håndtert på en måte gjør den egnet som innsatsfaktor i nye prosesser. Eksempelvis må mat som skal bli til fôr behandles i tråd med kravene fra mattilsynet. Andre ganger må materialene bearbeides, gjennom fermentering eller tørking. Mottaksapparatet må speile behovene lengre nede i verdikjeden.

Det er stort regulatorisk etterslep innen bioøkomien, for eksempel når det gjelder hvilke typer matavfall som kan benyttes til larveproduksjon og alger. Her trengs fortsatt viktige avklaringer for at industrien kan begynne å blomstre.

En annen utfordring fremover er hvordan vi organiserer oss. De ulike prosessene må ikke isoleres i siloer, men kobles sammen i helhetlige systemer der ressursutnyttelsen maksimaliseres. Det vil kreve nye former for samarbeid, eksperimentering og læring på tvers. Det er nettopp slike effekter Resourcer skal bidra til. 



Vil du bli en del av vårt nettverk? Vi åpner nå for gratis registrering av nye bedrifter og er på jakt etter potensielle råstoffer som kan legges ut i vår ressursdatabase. 

Bioøkonomien mener alvor

Hvert eneste år kaster matindustrien over 130 000 tonn mat i Norge. TINE samarbeider nå med Resourcer for å utnytte melka enda bedre for å unngå matsvinn.

Når TINE lager melk, ost og andre meieriprodukter sitter de igjen med melkerester i ulike former. Selv om TINE bruker mye av dette videre i egen produksjon, forsvinner over 150 millioner liter hvert eneste år til dyrefôr og avfall.

– Vi i TINE vil ikke lenger gråte over spilt melk, og ønsker å utnytte den fantastiske melka vår fullt ut. Når vi lager Norvegia og Jarlsberg, skiller vi ut myse, en væske som fortsatt er full av gode næringsstoffer. Tenk om mysen og de andre næringsrike restene våre kan bli viktige ingredienser i medisin, sminke eller kanskje emballasje? Med god hjelp fra de dyktige gründerne i ReSourcer skal vi se på det som blir igjen av melka vår med nye øyne, sier Innovasjonsleder i TINE, Camilla Heggelund.


Meieribransjen er ikke alene med å sitte igjen med tonnevis av rester etter egen produksjon, også kalt restråstoff. I Norge lages det 2 millioner tonn restråstoff, på tvers av industrier, som kan brukes igjen hvert eneste år. Bare 30 prosent utnyttes godt i dag, anslår ReSourcer.

– I dag kaster vi ressurser, som kunne vært utnyttet mye bedre. Derfor er nøkkelen å finne nye måter å bruke det på. Klarer vi det er det ikke bare bra for klima og miljø, men det skaper i tillegg nye inntektsområder, sier Håvard Hansgård, som er daglig leder i oppstartsselskapet ReSourcer.

ReSourcer håper å finne kjøpere som vil teste ut TINEs unike restråstoffer i helt nye produkter. Her går nye kommersielle muligheter hånd i hånd med en mer bærekraftig produksjon.

– Det som er avfall i dag kan bli en dyrbar ingrediens dersom vi lykkes i jobben med å finne rett produkt til rett marked, sier Hansgård.


Ifølge myndighetene skal Norge stå i spissen for å bli et gjenbrukssamfunn. Nye teknologiske løsninger, som gjør det enklere og mer verdifullt å ta miljøvennlige valg, blir avgjørende for å lykkes.

– Store og små bedrifter sitter på restråstoff de vil bli kvitt, mens potensielle kjøpere ikke kjenner til muligheten ved å bruke dette videre i en helt annen produksjon. ReSourcer skal være både en kunnskapsportal og et bindeledd mellom bedriftene for å få flere til å bruke restråstoff i norsk industri, sier Hansgård.

Prosjektet applauderes av Avfall Norge, bransjeorganisasjon for avfalls- og gjenvinningsbransjen, som er spent på resultatet av testen.

– Vi er nødt til å utnytte avfall på nye måter enn vi gjør i dag. Innovative løsninger som dette vil gjøre veien kortere fra avfall til verdifulle råstoffer, sier Cecilie Lind, administrerende direktør i Avfall Norge, som oppfordrer andre selskaper å gjøre som TINE.

I første omgang skal prosjektet se på muligheten for å selge produkter TINE har store volum av. Meieriselskapet har tro på at de kan vokse ved å utnytte, gjenbruke og ombruke alt det gode i den norske melka.

– Målet er å ta bedre vare på det hvite gullet fra tusenvis av gårder rundt om i hele Norge. Vi tror vi har en vinneroppskrift når TINE får en enda mer miljøvennlig produksjon som kaster mindre, samtidig som vi utvikler nye og lønnsomme produkter i helt andre markeder, avslutter Heggelund.

Resourcer bistår Tine i jakten på nye muligheter

Resourcer utvikler en SaaS-plattform for oppsirkulering av bioressurser. Vi opplever stor interesse for våre løsninger i markedet og har mange prosjekter på gang. Derfor søker vi nå en analytisk prosjektleder med kompetanse innen bioressurser og prosessering

Vi bygger landets mest kompetente team innen utnyttelse av bioressurser og ser etter deg som har ambisjoner om å være med å realisere verdipotensialet i de enorme mengdene industrielle resråstoffer som fins ut hos produksjonsbedriftene.

Resourcer utvikler i disse dager fundamentet for en skalerbar plattform som kan handtere store transaksjonsvolumer og kan utvides til å tilby et bredt spekter av muliggjørende tjenester. Med oss som pilotkunder har vi blant annet store aktører som Tine og Nortura.

I Resourcer er vi en ambisiøs gjeng som vil skape nye løsninger for ressursbruk i samfunnet. Våre løsninger skal senke miljøbelastningen fra eksisterende produksjon og skape nye muligheter for verdiskaping på ressursene som allerede er tatt ut av naturen og de primære produksjonssystemene.

Det er mulig å søke uavhengig av bosted i Norge, da vi er åpne for å få til en fleksibel arbeidsløsning. For rett kandidat kan det være aktuelt å tilpasse stillingsprosent.

Nå trenger vi å styrke laget og søker deg som:

Har erfaring/kompetanse innen det å utvikle nye selskaper og ideer

Har stor arbeidskapasitet og vil trives i et ambisiøst og travelt miljø

Er nytenkende og evner å utfordre etablerte sannheter

Har evne til å arbeide selvstendig, og i lag med andre

Det vil være en fordel, men er ikke en forutsetning at du:

Grunnforståelse innen biokjemi eller prosessteknologi

Har erfaring med å utvikle selskap/løsninger

Ta kontakt om du ønsker å vite mer eller sende inn en søknad

Magasinet