Bioøkonomien mener alvor

En viktig årsake til klimaendringer og destruksjon av natur er produksjon av proteiner. Produksjon av animalsk protein fører til utarming og overfiske. Produksjon av vegetabilsk protein gjennom soya er en klimaversting. Samtidig er verdikjeden for håndtering av bioressurser lineær. Hver dag sløser vi vekk enorme mengder næringsstoffer, organiske fibre, verdifulle vegetabilske oljer og karbon.

Store klimaeffekter

Men heldigvis er både industrier og innsamlingssystemer under oppbygging.
Den nye nettavisen Cnytt (sjekk ut!) meldte denne uken at gule melbillelarver er det første insektet som har blitt regnet som trygge å spise for mennesker. Regelendringen gir grønt lys for nye aktører, og åpner for produktutvikling basert på insektprotein.

Insektproduksjon er uvant, men gir ekstremt ressurseffektiv proteinproduksjon. Sammenliknet med konvensjonelt dyrehold er forskjellene slående. Det trengs mindre landareal og mindre vann, klimautslippet er lavere, og produktet kan brukes både i dyrefor, fiskefor og direkte til menneskeføde.

Veksten sammenfaller med den pliktige innsamlingen av matavfall, som innfases i 2023. Å håndtere dette avfallet riktig vil bety mye for miljøgevinst og klimabesparelser. I en interessant rapport fra Nordisk råd ser man tydelig at det er enorm klimagevinst på å bruke matavfall som forressurs (eksempelvis til insekt). Forholdet mellom det å lage mat av nydyrket fôr og det å lage mat av restprodukter er 1:7,4 i klimaperspektiv. Med andre ord: Laks som har spist insektprotein er syv ganger mer klimaeffektiv enn laks som har spist soya.

Fire spennende industritrender

Men det er ikke bare insektbransjen som står på terskelen til noe stort. Fire trender som har stort potensiale til å bidra i verdiskapning fremover:

1. Der er stor vekst innen biokull, som omdanning gjennom pyrolyse. Her er varmeenergi et biprodukt, mens hovedproduktet er et et verdifullt råstoff som brukes til fordrøyning (vannhåndtering) i urbane områder og jordforbedring i landbruket. I kullet bindes karpon i tusenvis av år, og det regnes som karbonfangst ihenhold til IPPC sine krav. Standard Bio er en av de norske aktørene som posisjonerer seg.

2. Det er enorm vekst i det globale markedet for biomaterialer, med en årlig vekstrate på over 15% fremover mot 2027. I Norge har vi massevis av organiske ressurser har stort potensiale for å erstatte plastbaserte produkter. På Vestlandet har flere bedrifter og forskningsmiljøer samlet seg i Bioregion Institute, som skal drive systematisk utforskning av mulighetene knyttet til materialer som ull, slam, trefiber.

3. I møtet mellom organiske avfall og ulike prosesser innen akvakultur og akvaponiske skjer det mye spennende, ikke minst utviklingen innen alger og mikroalger. Vestlandet et stort konkurransefortrinn i både kompetanse, ressurstilgang. Selskapet Algaepro satser på å utvikle en verdikjede som gjør matavfall til fiskefor via alger, og de har med seg avfallsaktøren BIR på laget. Det er også aktører som utforsker potensialet i bruken. av slam fra oppdrettssnæringen i ulike proseser.

4. Det er når ulike bioprosesser kobles sammen at magien virkelig oppstår. Fotosyntese bruker CO2 og produserer oksygen. Insekter bruker oksygen og produserer CO2. Noen prosesser produserer varme, mens eksempelvis drivhus nyter godt av temperert klima. Skall (kitin) fra insekt har potensiale for å brukes som innsatsfaktor i biomaterialer. Potensialet i bio-industriell symbiose er enormt. Eksempel på pioner her hjemme er Lindum, som knytter sammen biogass, drivhus og mange andre prosesser i Den magiske fabrikken.

Noen utfordringer

Utviklingen skjer ikke av seg selv. Det kreves både investeringer og innsatsvilje for at disse utviklingstrendene skal få vekstkraft fremover.

En utfordring er å sikre at matavfall blir ivaretatt og håndtert på en måte gjør den egnet som innsatsfaktor i nye prosesser. Eksempelvis må mat som skal bli til fôr behandles i tråd med kravene fra mattilsynet. Andre ganger må materialene bearbeides, gjennom fermentering eller tørking. Mottaksapparatet må speile behovene lengre nede i verdikjeden.

Det er stort regulatorisk etterslep innen bioøkomien, for eksempel når det gjelder hvilke typer matavfall som kan benyttes til larveproduksjon og alger. Her trengs fortsatt viktige avklaringer for at industrien kan begynne å blomstre.

En annen utfordring fremover er hvordan vi organiserer oss. De ulike prosessene må ikke isoleres i siloer, men kobles sammen i helhetlige systemer der ressursutnyttelsen maksimaliseres. Det vil kreve nye former for samarbeid, eksperimentering og læring på tvers. Det er nettopp slike effekter Resourcer skal bidra til.

Vil du bli en del av vårt nettverk? Vi åpner nå for gratis registrering av nye bedrifter og er på jakt etter potensielle råstoffer som kan legges ut i vår ressursdatabase.